Hvor går ferden videre?
Eirik frisknet til. Forkjølelsen ble borte og "leveransene" hardnet til. Vi kunne ikke få startet på vår nye plan fort nok. Vi lettet anker og vinket farvel til Thailand for denne gang. Kursen ble satt sørover – og ikke vestover som vi trodde da vi ankom Thailand.
Nå som Styrmannen var gravid med nummer to, så vi for oss å seile tilbake til Australia, trolig tilbake til Yamba der vi hadde gode erfaringer da Eirik kom til verden og gode venner i nærheten. Sør Afrika må pent vente enda ett år.
Vi hadde en fin seilas fra Phuket sørover til Malaysia via Langkawi og Port Dickson til Puteri Harbour. Vi håpet at visumsøknadene for Australia ville være i orden innen vi var klare til å forlate Malaysia, og så for oss å seile direkte fra Puteri til Australia. Muligens med en nødstopp for dieselfylling underveis. Allikevel ville vi ikke utelukke julefeiring i Sør Afrika helt før etter at Heidi hadde fått gjennomført en tidlig ultralyd-undersøkelse.
I Port Dickson brukte vi noen dager for å få visumsøknadene innvilget. Heldigvis gjør internett slike oppgaver mye lettere enn i tidligere tider. Allikevel var bare Eivinds søknad innvilget da vi forlot Port Dickson, men vi antok at kun formaliteter gjenstod før også Eirik og Heidi hadde sine visa klare. Innimellom internett-arbeidet nøt vi badevannet i svømmebassenget i Port Dickson Yacht Club.

Gjensyn med våre venner
Kort etter ankomst Puteri Harbour fikk vi bekreftet våre antakelser. Også Eiriks og Heidis visumsøknader var innvilget. Det var også koselig å se igjen våre malaysiske venner fra første Puteri opphold. Yong Kims kone Yan Jun var gravid ved vårt forrige besøk. Denne gangen fikk vi møte sønnen Hong Shen, som hadde rukket å bli 3 måneder gammel.
Med kameraten Ho Keat kjørte vi alle bil til byen Melaka, der vi denne gangen fikk med oss blant annet Zeng He's kultur museum. Boken "1421 - Året Kina oppdaget verden" av Gavin Menzies som vi først fikk ombord etter forrige Melaka besøk, har inspirert Kapteinen til å bli veldig interessert i historie - og anbefales forøvrig som lesning for alle som skal ut og reise litt lengre enn Skandinavia...
Våre venner ga oss også god hjelp til å lokalisere både lege og et sted hvor Heidi kunne få utført ultralyd-undersøkelse. Vi benyttet også muligheten til å toppe proviant lageret, i tillegg til å ordne et og annet på vedlikeholds listen.
Vi fikk også anledning til å invitere våre venner på ”Seilkurs del 2”. Kurset denne gangen inneholdt både seiling på kryss i trangt farvann (Jahor Strait), seiling i null vind og dårlig sikt og seiling i bygevær. Kursets yngste deltaker var 3 måneder gamle Hong Shen. Boon Ping, en av Yong Kims venner som deltok på "kurset" fikk sågar orden på vår kortsluttede inverter.
Seilkurset ble avsluttet med en typisk norsk middag om bord bestående av kjøttkaker, poteter og grønnsaker. Før vi kastet loss fra brygga kursdagen ble det desuten servert vafler med rømme, syltetøy og brunost! Våre venner hadde lenge etterlyst en smakebit av ekte norske matretter.

Med kurs for Australia
I begynnelsen av april satte vi kursen mot nordkysten av Australia. Ultralyd-undersøkelsen mens vi lå i Puteri Harbour fortalte at det var ett lite bankende hjerte i magen til Styrmannen, heldigvis ikke to… Heidi koste seg med litt morgenkvalme, men satset på at det ikke skulle bli for plagsomt å være i begynnelsen av graviditeten under den lange seilasen.
Da Empire seilte ut fra Puteri Harbour var det med fire om bord – den lille i Heidis mage ikke medregnet. Christopher Blake mønstret dagen før på Empire. Første gang vi møtte Christopher var i New Zealand. Der seilte vi som mannskap hos Christophers far Tony på den 72" klassiske trebåten Thelma.
Christopher skulle egentlig ha seilt som mannskap med den amerikanske båten Bahati, med våre venner Betsy og Nat om bord. Grunnet sykdom i familien hadde også de endret sine planer om å seile mot Sør Afrika. Da Christopher plutselig var blitt ”skuteløs”, tilbød vi ham å seile med Empire til Australia.